anne kari berg

Paradis i lilleputtklassen:

Da billedkunstneren Hanne B. Nystrøm skulle kjøpe hus, var badehuset i strandkanten avgjørende for valget. I det vesle huset i strandkanten tar de morgenkaffen - eller kler seg om til et forfriskende bad. –Huset har sjel i veggene, sier Hanne i det hun åpner døra til sitt miniparadis.

-Du kan tro det er hyggelig å ligge på hemsen og høre bølgeskvulp mot steinene. Eller sitte på den knøttlille terrassen med en kopp te og se på båtene som kjører forbi.

Hannes paradis ligger på Hellvik på Nesoddens østside. Et badehus som hørte til sveitserhuset Rosenlund der Hanne holder hus sammen med sin samboer, Jørn Skipperud, og tre hjemmeboende barn. Hun har hatt mindre tid til å være i badehuset etter at hun i vår åpnet interiørbutikk på Flaskebekk på Nesodden.

-Jeg hadde drevet butikken fra atelieret i tre og et halvt år. Det ble litt av en overgang å få en ordentlig butikk som er åpen hele uka, sier Hanne, som gjerne selger ting hun selv kan tenke seg å innrede med – gammelt og nytt.

-Jeg håper jeg får bedre tid til å være her, sier Hanne og kler seg om til en badedrakt som definitivt har noen år på baken.

–Den har tilhørt tante Polly og hører til her nede – sammen med den gamle røde badekåpen og de pene små keramikkoppene jeg fant på søppelfyllinga på Nesodden – og alt det andre. Er det ikke utrolig hva folk kaster?

Gir livet farge

Mens vi beundrer de små og store skattene som dekorerer veggene i badehuset, leker hundene Fido og Pepe i gresset. Fido er en stor svart hund av ubestemmelig rase. Pepe er en kinesisk nakenhund, av den typen som har pels. At Hanne B. Nystrøm ble eier av en kinesisk powder puff, er en av de mange tilfeldigheter kunstneren mener gir livet farge.

-Jeg skulle ha sommerdekk til bilen og satt og lette på FINN. Det var jo mye morsommere å se på hunder enn på bildeler. Plutselig så jeg bilde av Pepe. Han var så søt. Men jeg kan fortelle deg at mannen min ble overrasket da han kom hjem den ettermiddagen og fikk vite at vi hadde fått hund og ikke dekk. Nei, jeg tror jeg prøver vannet.

Fra Hannes hvitmalte blondesveitserhus, er det to minutter å gå til badehuset. Den siste delen av strekningen er en kjerrevei der det vokser ville gule liljer.

-Det er en skjønnhetsopplevelse å rusle på denne gamle stien og komme frem til badehuset og åpne den blå døra, sier Hanne.

Familien bruker huset fra påske og til langt ut på høsten. Høydepunktet er selvfølgelig sommeren med fiske fra døra og herlige bad. Hanne vet ikke nøyaktig når badehuset er fra, men tror det muligens ble bygd rundt 1895, samtidig med hovedhuset.

-Men for mange år siden gikk det på sjøen og ble bygd opp igjen på nytt. Da vi overtok, var det bare et tomt lite hus uten vinduer. Det fantes ikke trapp ned til vannet. Min far, som er en tusenkunstner, hjalp oss å sette opp en stålbjelke til feste for trappen som kan heises opp og ned. Mannen min har forresten bygd trappen selv.

Måkene skriker og stuper over den blinkende vannflaten. Langt der ute ser vi hvite seil mot horisonten. Hanne klatrer ned stigen.
-Herlig? Ikke, roper hun etter å ha dyppet stortåa i vannet.

-Men kom tilbake om to uker.