| Startsiden | Om meg | Artikler | Fotogalleri | Bøker | Linker | Blogg | English |
anne kari berg |
På parti med naturenPå flatbygda i Solør ligger et blåmalt våningshus. Husfargen er ikke det eneste som skiller Åmot fra de andre gårdene i Arneberg.
-De liker seg ute, dyra, sier bonde Heinrich Jung og ser utover de inngjerdete jordene der ca 250 griser med smått og stort spiser, leker, hviler eller bader i store søledammer. Grisene er en blanding av yorkshire, landsvin og duroc. En stor purke har rømt fra innhengningen og slått seg ned i et skyggefullt skogholt. Der har hun født elleve grisunger – og er blitt værende.Heinrich Jung viser stolt frem Åmot gård i Solørbygda Arneberg mellom Kongsvinger og Elverum. Gården er bare på godt og vel 120 dekar, men med forskjellige teiger bonden forpakter, blir det til sammen 500. Han driver biodynamisk, som regnes som den mest ytterliggående retningen innenfor økologisk jordbruk. I biodynamisk jordbruk tillates det for eksempel ikke at man dyrker økologisk bare på en del av arealet; hele gården må være økologisk. Det gjødsles med naturgjødsel, og det brukes ingen kjemiske plantevernmidler mot sykdommer og utøy. Derimot sprøytes jorda med naturpreparater etter nøye anvisninger fra østerrikeren Rudolf Steiner, som utviklet biodynamisk jordbruk på første halvdel av 1900-tallet. Nisje Heinrich Jung er diplomingeniør i landbruk fra Tyskland. Han kjøpte gården i Solør i 1997. Etter en tid begynte han å legge om til økologisk drift. -Man regner en karenstid på to år før man får lov å bruke betegnelsen økologisk. I løpet av den tiden vil jorda ha kvittet seg med giftstoffer fra tidligere bruk av skjemiske sprøytemidler og rukket å bygge opp et mangfold av mikroorganismer. Jeg kom til Norge fordi det er et av de landene der man fremdeles finner relativt små gårdsbruk. Familien hadde bodd i flere år i Skottland der jeg arbeidet som agronom og skogbruksentrepenør og drev tømmerkjøring med hest. Men jeg ønsket mitt eget og var ikke interessert i å drive en stor fabrikkmessig gård. Snart skjønte jeg at det er vanskelig å leve av en liten gård også her i landet. Så jeg fant en nisje i økologisk jordbruk, sier Heinrich som i tillegg til å dyrke grønnsaker og korn har kyr, hester og griser. Han er en av svært få bønder i distriktet som dyrker økologisk. Men han har et godt forhold til de andre bøndene, som driver konvensjonelt landbruk. –Vi er gode kolleger. Jeg tror nok de andre bøndene har respekt for det jeg gjør selv om de har valgt en annen vei, sier Jung. Frilandsgriser Alle dyra får lov å gå ute hele året. –Grisene er såkalte frilandsgriser. De går ute på forskjellige store inngjerdete områder. De er effektive til å spa opp ugressrøtter med klørne og trynet og spiser det som gror. Samtidig gjødsler de jorda. Når de er ”ferdige” med ett stykke jord, flytter jeg dem til et annet og bruker jorda som grisene har forberedt til å dyrke grønnsaker eller korn. Det fungerer bra, sier Jung. Han leverer sitt svinekjøtt til Grøstad Gris i Vestfold som igjen leverer til en rekke butikker på Østlandet. Naturlig -Du kan si at disse grisene får følge sine naturlige instinkter. Det betyr blant annet at de får gå ute hele året. Men jeg har grisehus de kan gå inn i, sier han og viser frem noen godt isolerte grisehus i metall som kan flyttes rundt etter behov. Når purka har født, lar jeg henne være sammen med grisene lenger enn det som er vanlig i tradisjonell svineavl. Mine purker føder opp til to ganger i året, og jeg er fornøyd med 16 grisunger pr. purke. I konvensjonell svineavl er det vanlig med 2, 5 kull i året og til sammen 22 – 23 unger pr år. Slik jeg gjør det, blir det mindre effektivt – men mer behagelig for purka. Kulturlandskap I en blomstrende skråning noen kilometer vest for gården går en flokk brune og hvite hereford-kyr. De kommer mot bonden med langtrukne raut. Sjefkua stiller seg ved siden av ham for å bli klødd på ryggen. -Også kyrne får lov å gå ute hele året. Neida, det blir ikke for kaldt. Om vinteren har jeg dem nede ved gården. De har mulighet for å gå inn i et åpent fjøs når de ønsker. Men det er tydelig at de trives med å gå ute, sier Heinrich og trekker frem nok en fordel ved å ha beitende dyr i landskapet: -De holder vegetasjonen nede og er med på å holde ved like det åpne kulturlandskapet. Ellers hører man gjerne at Norge gror igjen. Men se hvor fint og åpent det er rundt her. Travelt Noen ferie blir det ikke snakk om for bonden og hans fysioterapeutkone Barbara. Det er ikke spesielt lett å finne en avløser som kan ta over den svært allsidige gårdsdriften. For Heinrich Jung blir derfor tilværelsen som bonde en livsstil året rundt. Og drivkraften er ikke først og fremst penger: -Jeg og en nabobonde pleier å fleipe med det. ”Vi tjener cirka 52 kroner timen,” sier vi. ”Men vi har det da ganske morsomt.” Det er klart det ligger en viss idealisme bak. Ved å drive økologisk, føler jeg at jeg gir et lite bidrag til en sunnere jord. Det er også veldig tilfredsstillende å oppleve dyr som har det godt. Til og med slakteprosessen skal være så skånsom som mulig for at dyra ikke skal bli stressete og redde. Hjemmeslakting er dessverre ikke mulig. Men jeg sørger for at grisene har god nok plass når de kjøres til slakteriet og at de alltid blir fraktet sammen med sin egen flokk. Dyrere I tillegg til å produsere kjøtt dyrker Jung grønnsaker og korn. -Jeg dyrker gulrøtter, blomkål, brokkoli og en rekke andre grønnsaktyper. Akkurat nå holder jeg på med et forsøksprosjekt der vi prøver å finne norske arter, bl.a. erter, som kanskje kan erstatte bruken av importert soya til fòr. For det er et viktig poeng i økologisk jordbruk at maten ikke skal reise over halve kloden og at man skal være mest mulig selvforsynt. Det er ikke til å komme fra at produktene blir noe dyrere. Jeg snakket om dette med en økologisk bonde på Gotland. Han pleide å si til sine kunder at han var i stand til å produserer billigere – hvis han sprøytet med gift. Jeg sto på marked en gang og solgte kål. Flotte biodynamiske kålhoder. Av et slikt kålhode kan man ha salat i flere dager. Det kom en dame bort til meg og sa hun syntes kålen min var alt for dyr. Da ble jeg lei meg og gikk. |
| Oppdatert 22.11.2008. Copyright © 2006-2008 Anne Kari Berg - All rights reserved |