Min gode nabo Nedberg gikk en rekognoseringstur etter at han hadde sett en svart sky som viste seg å være hundrevis av trost utenfor vinduet. Han fant dem ved inngangen til skogen helt i enden av Nøkkefaret, det ene treet etter det andre var fullt av trost. På mange meters avstand kunne man høre en jevn skvatring.

Fugler i flokk er mektig å se. I blant forlater de trærne (rogn, bjerk, furu) og flyr en runde over tjernet før de vender tilbake. De danner ikke plog men flakser og flyr litt om hverandre. Jeg tror det er gråtrost, muligens med innslag av en og annen svarttrost.

Når de letter og tar seg en runde er trostene et flott syn. Men også foruroligende. Kanskje de har et klimatoppmøte i Nøkkefaret?

   Mitt forhold til jula er ambivalent. Jeg syns det er vakkert med lys på trærne i ellers mørklagte Nøkkefaret. Men må det være så mange? Er man nødt til å ha sjuarmet julelysestake til og med i vinduet på do?

   Et år hadde vi en lysslynge med rosa, gule og grønne lys i vinduet, kjøpt i Thailand, den blinket kontinuerlig og varte omtrent i en uke; den var fin og i grunnen veldig lite julete.

   I år har jeg verken kjøpt gaver eller satt frem julelysestake i vinduet. Jeg har ikke laget pepperkakedeig eller sylte, og jeg har styrt unna flere julebord. Men jul er en slags smittsom tilstand, og jeg vet av erfaring at man ikke slipper unna.

   Gode norske portrettmalere? Håkon Guldvåg, i mine øyne. For jeg synes det er kjedelig med plaine, pene portretter hvis største fortrinn er at de ligner. Gode portrettfotografer? Det fins mange av dem. Shelby Lee Adams for eksempel. Jeg synes også Rune Johansens portretter av mennesker i interiører er fascinerende.

   De gode portrettene lyser som stjerner i vrimmelen av likegyldige avbildninger av glatte modellfjes som bare lyser photoshop. Akkurat som det skinner når man leser et godt portrettintervju fordi det i våre dager er så sjeldent.

   Nå er det forsiden til SOL. Den er j… irriterende - og kommer opp hver gang jeg går inn på internett. Det er få steder jeg får mer informasjon jeg ikke ønsker eller trenger. Overskriftene er gjerne av typen “Kalv med seks bein født i Nederland” eller “Nå venter hun barn,” ledsaget av bildet av noen jeg aldri har sett før.

   I kveld sto det følgende overskrift og lyste mot meg da jeg slo PC’en på: “Trenger du en ferieflørt?”

   Og jeg får lyst til å skrike til han eller hun som har skrevet den saken at, nei, jeg gjør ikke det. Jeg trenger ingen ferieflørt. Men gjerne litt ferie, takk.

   Hvis du leser dette og vil fornemme stemningen i hagen i natt, kan du gå inn på fotogalleriet der jeg har lagt ut et ferskt bilde.

Slik. Der var det gjort.

Her en dag så jeg to runde knopper på en knøttliten svært gammel arvepion som har stått som en unnselig raritet i hjørnet på det ene store bedet foran huset. Jeg arvet den fra en eller annen i Solør, muligens svigermor. Eller kanskje jeg fant den som avlegger foran det lille huset på setra i Solør der det har stått en pion i uminnelige tider. I hvert fall er det så lenge siden jeg plantet den i bedet hjemme at jeg ikke lenger husker hvor den kom fra.

   Men altså. I år kommer den til å blomstre. For første gang. Life is wonderful!