15.12.2009
Posted in Dagboka at 22:58 by admin
Man kan få inntrykk av at alle troster i Oslo og omegn har strandet i Nøkkefaret. De skulle for lengst ha vært i Afrika, ifølge fugleboka mi. I stedet er de her. Ikke andre steder på Nesodden, men i Nøkkefaret.
Min gode nabo Nedberg gikk en rekognoseringstur etter at han hadde sett en svart sky som viste seg å være hundrevis av trost utenfor vinduet. Han fant dem ved inngangen til skogen helt i enden av Nøkkefaret, det ene treet etter det andre var fullt av trost. På mange meters avstand kunne man høre en jevn skvatring.
Fugler i flokk er mektig å se. I blant forlater de trærne (rogn, bjerk, furu) og flyr en runde over tjernet før de vender tilbake. De danner ikke plog men flakser og flyr litt om hverandre. Jeg tror det er gråtrost, muligens med innslag av en og annen svarttrost.
Når de letter og tar seg en runde er trostene et flott syn. Men også foruroligende. Kanskje de har et klimatoppmøte i Nøkkefaret?
Permalink
01.12.2009
Posted in Dagboka at 11:30 by admin
Noen starter nedtellingen allerede i august. Andre snakker om julehelvete og tilbringer årets siste uker i Paris eller Venezuela, der de er garantert en nissefri sone.
Mitt forhold til jula er ambivalent. Jeg syns det er vakkert med lys på trærne i ellers mørklagte Nøkkefaret. Men må det være så mange? Er man nødt til å ha sjuarmet julelysestake til og med i vinduet på do?
Et år hadde vi en lysslynge med rosa, gule og grønne lys i vinduet, kjøpt i Thailand, den blinket kontinuerlig og varte omtrent i en uke; den var fin og i grunnen veldig lite julete.
I år har jeg verken kjøpt gaver eller satt frem julelysestake i vinduet. Jeg har ikke laget pepperkakedeig eller sylte, og jeg har styrt unna flere julebord. Men jul er en slags smittsom tilstand, og jeg vet av erfaring at man ikke slipper unna.
Permalink
19.10.2009
Posted in Hageprat, Dagboka at 08:06 by admin
Så er høsten kommet, og det er i grunnen ok, selv om det er frustrerende at det blir så tidlig mørkt. Med høsten kommer andre interesser, det er spesielt en som er nokså oppslukende akkurat nå: Fugler. Jeg har begynt å mate småfuglene igjen og kan sitte lenge ved kjøkkenbordet og se på livet rett der utenfor glassruta. Det vokser busker der; jeg hadde tenkt å klippe ned en broketbladet kornell som er blitt kjempestor, men jeg utsetter det til våren ettersom busken nå er blitt tilholdssted for kjøttmeis, blåmeis, pilfinker og en og annen trost. De spretter frem fra den forvokste busken og buskene rundt (en urskog i miniatyr) og opp på fuglebrettet der det er solsikkefrø, nøtter og meiseboller. I vinduskarmen ligger ikke lenger hagebøker, men fuglebøker, jeg leser om fuglenes atferd og prøver å lære meg nye arter. Forleden morgen holdt de et svare leven. En liten tass kom til og med helt inn på verandaen. Så oppdaget jeg at det var tomt for frø på brettet. Nå er det fullt. Jeg skal forresten ut og kjøpe en pære til svarttrosten, det er det den spiser, nemlig.
Permalink
30.07.2009
Posted in Dagboka, Kunst og kitch, Journalistikk at 10:09 by admin
Å portrettere betyr å vise. I et godt portrett viser man den portretterte, ikke bare slik han/hun søker å fremstå, men slik han/hun er. Kan man også vise hvem den portretterte vil bli, og dessuten portrettøren, ja, så har man kanskje lyktes i å lage et “stort” portrett.
Gode norske portrettmalere? Håkon Guldvåg, i mine øyne. For jeg synes det er kjedelig med plaine, pene portretter hvis største fortrinn er at de ligner. Gode portrettfotografer? Det fins mange av dem. Shelby Lee Adams for eksempel. Jeg synes også Rune Johansens portretter av mennesker i interiører er fascinerende.
De gode portrettene lyser som stjerner i vrimmelen av likegyldige avbildninger av glatte modellfjes som bare lyser photoshop. Akkurat som det skinner når man leser et godt portrettintervju fordi det i våre dager er så sjeldent.
Permalink
24.06.2009
Posted in Ukategorisert, Dagboka, Journalistikk at 23:43 by admin
Når gradestokken kryper opp mot trettitallet blir jeg mer irritabel enn ellers. Det er ikke måte på alt det som irriterer meg - kanskje fordi det er så varmt på soverommet eller fordi det blir så tidlig lyst?
Nå er det forsiden til SOL. Den er j… irriterende - og kommer opp hver gang jeg går inn på internett. Det er få steder jeg får mer informasjon jeg ikke ønsker eller trenger. Overskriftene er gjerne av typen “Kalv med seks bein født i Nederland” eller “Nå venter hun barn,” ledsaget av bildet av noen jeg aldri har sett før.
I kveld sto det følgende overskrift og lyste mot meg da jeg slo PC’en på: “Trenger du en ferieflørt?”
Og jeg får lyst til å skrike til han eller hun som har skrevet den saken at, nei, jeg gjør ikke det. Jeg trenger ingen ferieflørt. Men gjerne litt ferie, takk.
Permalink
10.06.2009
Posted in Ukategorisert, Hageprat, Dagboka at 08:45 by admin
De sier ikke fra når de kommer eller går. De jobber i kommunen og graver gjerne på tomta vår. De sa fra for noen dager siden. “Vi skal bytte et rør og lette litt på trøkket,” sa de, “så det ikke blir sprekker i noen av vannrørene i Nøkkefaret.” Jeg våknet av lydene i dag morges. Vedvarende maskinlyder. Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg en gravemaskin og en slags beltebil bak garasjen. De graver et hull. Det går sikkert med noen trær. Det bekymrer meg.
Permalink
02.06.2009
Posted in Ukategorisert at 09:00 by admin
Vi trenger aldri reise på ferie, slo vi fast etter en pinsehelg der hvert ledige minutt ble tilbrakt i hagen. Vi hadde musikalsk nærkontakt med svarttrost og løvsangere, rododendronen blomstret og det duftet syrin fra alle kanter. I dag skiftet været, nå rusker vinden i greinene og det slamrer i åpne vinduer. Jeg håper på litt nedbør; det er så tørt i hagen nå.
Hvis du leser dette og vil fornemme stemningen i hagen i natt, kan du gå inn på fotogalleriet der jeg har lagt ut et ferskt bilde.
Permalink
12.05.2009
Posted in Ukategorisert, Hageprat, Dagboka at 14:18 by admin
Noen ord om hageglede - i motsetning til hage-dårlig-samvittighet og hagestress fordi man ikke rekker over…
Her en dag så jeg to runde knopper på en knøttliten svært gammel arvepion som har stått som en unnselig raritet i hjørnet på det ene store bedet foran huset. Jeg arvet den fra en eller annen i Solør, muligens svigermor. Eller kanskje jeg fant den som avlegger foran det lille huset på setra i Solør der det har stått en pion i uminnelige tider. I hvert fall er det så lenge siden jeg plantet den i bedet hjemme at jeg ikke lenger husker hvor den kom fra.
Men altså. I år kommer den til å blomstre. For første gang. Life is wonderful!
Permalink